Frilanser eller byrå: hvem bør lage nettsiden din?

En frilanser er én person som gjør jobben selv. Noen er rene utviklere, noen er designere, og noen kan flere fag. Et byrå har flere ansatte med hver sin rolle: prosjektleder, designer, utvikler, tekstforfatter og rådgiver.

Grensen er ikke skarp. Mange små byråer er to eller tre personer, og mange frilansere leier inn hjelp når de trenger det. Spør derfor alltid hvem som faktisk skal gjøre jobben, ikke bare hva firmaet kaller seg.

• Direkte kontakt. Den du forklarer behovet til, er den som bygger. Ingenting forsvinner mellom selger, prosjektleder og utvikler.
• Lavere pris. Du betaler ikke for kontorlokaler, salgsapparat og administrasjon.
• Raskere beslutninger. Endringer avklares i en telefonsamtale, ikke i et møte med fire personer.
• Ansvaret er tydelig. Det er én person som står for resultatet.

Thorvaldsen Digital er i praksis én person. Det er Mikkel Thorvaldsen i Heggedal i Asker som gjør jobben, og det står åpent på om-siden. Derfor kjenner vi også ulempene godt.

Kapasiteten er begrenset. Én person kan ikke jobbe på fire store prosjekter samtidig, og har du en frist om tre uker, kan det hende frilanseren ikke har plass.

Du er avhengig av én person. Blir frilanseren syk, tar en fast jobb eller legger ned, må noen andre kunne ta over. Det er den viktigste risikoen, og den kan du gjøre noe med på forhånd.

Ingen kan alt like godt. En frilanser som er sterk på utvikling, er kanskje svakere på illustrasjon eller film. Spør hva de gjør selv, og hva de ville leid inn andre til.

Spør alltid: Hva skjer hvis du ikke kan fortsette? Et godt svar er at du eier alt, at koden ligger i et vanlig system andre kan overta, og at det finnes en kort beskrivelse av hvordan løsningen er satt opp.

• Store prosjekter. En nettbutikk med tusenvis av varer, integrasjoner mot lager og regnskap, og flere språk.
• Mange fag på én gang. Ny merkevare, film, foto, tekst og nettside som skal lanseres samtidig.
• Stramme frister. Et byrå kan sette flere personer på jobben parallelt.
• Krav til beredskap. Trenger du noen som svarer på telefonen døgnet rundt, må det være flere enn én.
• Innkjøpsregler. Noen større virksomheter har krav til leverandørens størrelse og økonomi.

I slike prosjekter er prosjektledelsen du betaler for, verdt pengene. Noen må holde trådene sammen.

Byråer ligger som regel høyere, både i timepris og i antall timer, fordi flere personer er involvert. Forskjellen for en enkel bedriftsside kan være betydelig. Artikkelen hva koster en nettside viser typiske spenn i det norske markedet.

Sammenlign tilbudene på innhold, ikke bare pris. Er tekst inkludert? Bilder? Flytting av domene og videresending av gamle adresser? Måling? Opplæring? Et billig tilbud uten noe av dette kan bli dyrere til slutt.

Be om fast pris uansett hvem du velger. Da ligger risikoen for feilberegning hos leverandøren, ikke hos deg.

1. Hvem skal gjøre jobben, og kan jeg snakke med vedkommende?
2. Kan jeg se to eller tre nettsider dere har laget, og ringe en av kundene?
3. Hvem eier koden, designet og innholdet når jeg har betalt?
4. Står domenet, hostingen og analysekontoene i mitt navn?
5. Hvilket system bygges siden i, og kan andre ta over? Se WordPress eller Next.js.
6. Hva koster endringer etter lansering?
7. Hva skjer hvis dere ikke kan fortsette?

Svarene på eierskap er de viktigste. Det er dessverre vanlig at leverandøren registrerer domenet og kontoene i eget navn. Da sitter du fast den dagen du vil bytte. Dette gjelder både frilansere og byråer.

En klinikk, et regnskapsbyrå eller en håndverksbedrift trenger som regel en nettside med tjenestesider, kontakt eller bestilling, og synlighet i søk. Det er en jobb én dyktig person kan gjøre godt, forutsatt at vedkommende kan både bygging og markedsføring.

Vokser behovet senere, kan du bytte. Har du sørget for å eie alt selv, er det en overkommelig jobb. Vil du vite om prosjektet ditt passer for oss, ta kontakt, så sier vi ærlig fra hvis et byrå er et bedre valg. Se også hva vi legger i nettsider.